Om gull

Gullsmed Aas orienterer

Fakta:

Menneskene har brukt gull i ca. 6000 år. Såvel den gang som i dag er gullet det mest ettertraktede metall. I dag lagres mye av gullet i bankene, resten går stortsett til smykke- produksjon. Gull er et svært mykt og formbart metall, en eneste unse (31,10 gr) lar seg bearbeide til en nesten gjennomsiktig plate på ca. 10 kvm eller til en flortynn tråd på nesten 105 km! Gullet er meget motstandsdyktig mot syrer og kjemiske påvirkninger og gamle gjenstander, som har ligget i jorden i flere tusen år, er ofte meget godt bevart.

Hovedforekomster: Sørafrika, Australia og Russland.

Kjemisk tegn: Au B Smeltepunkt: 1063 grader B Hardhet: 2,5 (Mohs skala)

Egenvekt: 19.3 B dette vil si at en gullbarre på en murstens størrelse veier 25 kg.

 Smykker:

Gullet er så mykt at det må legeres (blandes) med andre metaller for å lage smykker.

De andre metallene avgjør hvilken farge smykket får: rødt B gult B hvitt (til og med grønt og lilla er mulig!) Ublandet gull har en kraftig, varm gullfarge. I Norge brukes det mest 585/1000

(eller 14 kt.), dvs. 58,5 % fingull, resten er sølv, kobber, palladium mm. Andre legeringer er f.eks. 750/1000 (18 kt.) , denne er dyrere pga. høyere gullinnhold; eller 333/1000 (8kt.)

som er et rimelig alternativ for smykker som ikke skal vare så lenge. Smykkene stemples med det tilsvarende tallet.

 Smykkelegeringen gultgull:
Denne legeringen er den vanligste. Den kan variere i fargen fra helt lyst til nesten rødlig. Fargen sier ikke noe om gullmengden i legeringen.

 Smykkelegeringen hvittgull:
For å lage hvittgull blandes gull f.eks. med palladium i tillegg til sølv og kobber. Denne legeringen blir aldri helt "hvit", men litt gulaktig. Derfor påfører man hvittgulls-smykket et tynt belegg av rhodium. Dette er et meget kostbart metall, mye dyrere enn gull. Dette belegget slites av etterhvert, spesielt på ringer, de må derfor rhodineres på nytt av og til. Allianseringer blir alltid rhodinert på nytt når man får satt i en ny sten. Hvittgullsringer er dyrere å forandre i størrelse enn gultgullsringer, fordi de må rhodineres. Hvittgull brukes mest i diamantsmykker.

 Smykkelegeringen rødtgull:

Denne fargen brukes sjeldent alene, men den gir en fin effekt sammen med hvittgull eller gultgull. "Cartier"-ringen er et eksempel hvor alle tre farger er brukt sammen.

 Bruk:

Gull er mykere enn det meste det kommer i kontakt med, og riper og hakk kan oppstå. Dette er også årsak til slitasje (f.eks. klør på ringer med stener er spesielt utsatt). Merk: Gull sliter også på gull: kjede mot anheng B ring mot ring B armbånd ledd mot ledd. Ta derfor alltid av deg alle smykker, ringer og armbånd ved grovt arbeid, trening og når du sover.

 Tillegg om gull 375/9K og 333/8K   pr 5.5.2011

Det dreier seg om en legering med 33.3 % eller 37.5% gull, dvs langt under halvparten er gull, og det ligger i grenseland at man kan benytte betegnelsen gull for denne legeringen. Det er ikke korrekt at den er hardere enn vanlige 585/14k legeringer. Legeringen vil etter hvert også anløpe (når rodiumsbelegget slites av i hvittgull) Den er sprøere som legering enn 585/14k. Ved lodding er det ofte vanskelig å unngå spor etter loddingen (f.eks målforandring eller annen reparasjon)

 Kom innom Gullsmed Aas hvis du vil vite mer.

Om sølv

Fakta:

I Norge har vi utvunnet sølv i Kongsberg siden 1632. I naturen finnes sølv som korn, tråder og klumper. Det har en ren hvithet og glans. Sølvet svertes av svovelvannstoff som alltid forekommer i atmosfæren. Dette kaller vi anløping. Rent sølv er svært mykt og en terning på 1 cm kan trekkes til en 1600m lang tråd. Hovedforekomster: Mexico, tidligere Sovjetunionen, Peru, Canada og USA. Kjemisk tegn: Ag B Smeltepunkt: 954 grader B hardhet: 2,5 B 3 (Mohs skala) Egenvekt: 10,6

 Smykker:

Sølv er et mykt metall som må legeres (blandes ut) med andre metaller, hovedsakelig kobber, før det brukes i smykker og bestikk. Vanligst er 830/1000 og  925/1000 (Sterling sølv).

830 brukes mest i bestikk og 925  i smykker som stemples med de tilsvarende tallene.

Sølv er et blank-hvitt metall. I moderne smykker ønsker man ofte en grå/sort farge, derfor blir sølvet oxydert. Oxyderingen er en kjemisk prosess som gir smykket en grå hinne. Denne kan slites av og kjemiske stoffer, som f. eks. syrer i huden, kan også påvirke oxyderingen.

Også oxyderte smykker kan anløpe. Denne anløpingen må fjernes forsiktig med sølvklut, ikke sølvdypp, da denne også tar bort oxyderingen.

 Sølvbestikk:

Sølvbestikk lages som regel av legeringen 830, dvs. 830 deler sølv leges med 170 deler andre metaller,m hovedsakelig kobber, for å få en bestmulig hardhet. Denne legeringen blir ikke helt sølvblank, derfor påfører man det ferdige bestikket et tynt belegg med rent sølv. Dette belegget er veldig slitesterk og kan holde seg blankt i mange år. Bladet på knivene er laget i rustfritt stål. I dag lager man ikke lenger tagger på knivbladet, fordi det skader gaflene. Fordi sølvet er bakteriedrepende er det velegnet for bestikk.

 Sølvplett:

Gjenstanden er som regel laget av en rimelig metall-legering som er forsølvet.  Norsk plettbestikk lages i dag hovedsakelig i 60 grams forsølving, dvs. at det går med 60 gr rent sølv til å forsølve 24 spisedeler.

 Bruk:

Sølvbestikk oppbevares best i syrefrie plastposer eller i spesialetuier. Obs: ikke bruk gummi-strikk rundt posene, da gummien inneholder stoffer som forårsaker mørke flekker som er meget vanskelige å fjerne. Sørg for at sølvet alltid er helt tørt før du legger det i plast.

Sølv er mykere enn det meste det kommer i kontakt med, og riper og hakk kan oppstå. Dette er årsak til slitasje (f. eks. klør på ringer med stener er spesielt utsatt). Merk: sølv sliter også på sølv: kjede mot anheng B ring mot ring B armbånd ledd mot ledd. Ta derfor alltid av deg alle smykker, ringer og armbånd ved grovt arbeid, trening og når du sover. Anløping: Når sølvet anløper danner det seg en gulbrun hinne utenpå som kan fjernes med forskjellige pleiemidler. Vi gir råd om hvilke som bør brukes til hva.

 Kom innom Gullsmed Aas hvis du vil vite mer.

Om platina

 Platina er et av de sjeldneste og det mest eksklusive metallet i Gullsmedbransjen. Fargen er lett grålig. Platina har den høyeste egenvekten av alle metaller og denne tettheten gjør at ringene kan benyttes i mange år uten å miste vekt. Platina vil som alle andre metaller få skraper og riper som gjør at den får sin egen helt spesielle patina. Vi har Platina ringer fra O'rest, Christian Bauer, Breuning og Gerstner. 

Om titan

Titan er et lett, sterkt og fleksibelt innskuddsmetall med en sølvaktig glans. Det er nesten like korrosjonsbestandig som platina, og angripes ikke av vann, saltløsninger eller klorgass. En av Titans mest bemerkelsesverdige egenskaper er at de t er sterkt som stål, men er omtrent 45% lettere. Det er 60 % tyngre enn aluminium, men mer enn dobbelt så sterkt. Titan er allergifritt metall.

Om stål

Stål har en vesentlig høyere ripehardhet enn andre metaller (kun Titan er hardere), dette gjør at ringene tåler røffere bruk enn eks. gull. Stål i kombinasjon med gull gir en fin og tydelig effekt med den harde stålfargen og den myke gullfargen.

Om palladium

Palladium er et av de sjeldneste og mest eksklusive metaller. Ønsker du en ring som er like "hvit" som en hvittgullsring, men som aldri mister sin farge? Da er Palladium det beste valget du kan ta. Ringene kommer fra Breuning (en av verdens største produsenter av gifteringer) og har den høyeste kvalitet. Vi har Palladium 950 (dvs. 95% rent Palladium) og Palladium 500 ringer.